Kløv bør være en viktig del av hundens fysiske trening

For 15 år siden pulsmålte jeg kaldblodshingsten Plugg for å finne ut hvor stor belastning det var for den å ha meg på ryggen. Det ble gjort på den måten at jeg leide den en runde på travbanen i skritt. Deretter skrittet den en ny runde med meg på ryggen. Pulsmåleren viste en differanse på 7 slag pr. minutt. Hadde den travet ville nok differansen ha vært betydelig større. Og enda større ville den vært om hesten hadde forsert en motbakke. 7 slag utgjør omtrent 3% av hestens makspuls.

   Nå var det på tide å måle hvor stor den tilsvarende belastningen er for hunden å bære en kløv av varierende belastning og i et varierende terreng. Til det valgte jeg å bruke Vidar, en middels trent alaskan husky på 11 år og hans makspuls er beregnet til ca 310 bpm. Jeg valgte spesielt Vidar fordi han ikke er spesielt frampå. På kommando tusler han bak meg uten stress eller mas om å få komme foran. Pulsen måles i bpm (slag pr. minutt)

  Vidar i skritt i flatt terreng med 0 kg på ryggen, puls 114 bpm

  Skritt i flatt terreng med 4 kg på ryggen, puls 126 bpm

  Skritt i motbakke med 0 kg på ryggen, puls 128 bpm

  Skritt nedover med 0 kg på ryggen, puls 111 bpm

  Skritt i motbakke med 4 kg på ryggen, puls 145 bpm

  Skritt nedover med 4 kg på ryggen, puls 123 bpm 

  Skritt opp på bratt, steinete sti med 4 kg på ryggen, puls 171 bpm 

Det er altså ganske bra samsvar med hestens og hundens pulsøkning under omtrent samme forhold i vekt hest/rytter og hund/kløv.

 Jobber videre med dette på flere hunder,og flere resultater og sammenlikninger kommer utover isommer

.........neste blogg omhandler hvorfor trening med kløv er så viktig.