Den viktige fronten

Når jeg står på et barmarksløp med kamera, er det ikke mange detaljer jeg egentlig får med meg i øyeblikket. Det spennende er når jeg om kvelden setter meg ned, laster bildene over fra minnebrikka til PC'n og tar fatt med å studere hvert enkelt bilde. Ofte har jeg med meg flere tusen bilder hjem. Da begynner jakten på detaljene. Med nytt kamera som klistrer 8 høyoppløselige bilder pr.sek til minnebrikka og en lang teletut som drar hundene tett inntil kamera var det denne høstdagen mange spennende detaljer å se. Men en av dem var spesielt fascinerende å oppdage. Spesielt fordi denne detaljen ikke stemte med sånn det skulle være. Jeg så det til og med flere ganger og på flere hunder.

      Jeg har i mange år interessert meg for hundens gangarter.....skritt, trav, pass, canter, galopp og double suspention. Hele 6 forskjellige gangarter hvorav 3  av dem går i kategorien "galopp". Mer om gangarter i en seinere blogg. Men de to raskeste galoppartene særmerker seg med at hunden etter spranget fra bakbeina lander først på ett forbein. Dette forbeinet, som er det venstre i en høyregalopp og høyre i en venstregalopp, må ta støtet fra hundens tyngde og fart. Dette skal også sørge for at farta bremses litt ved et kraftig stem, lik høydehopperens, og denne energien skal sammen med det andre forbeinets stem, skaffe hunden høyde slik at den får bakbeina godt under seg til neste sprang (trekkfasen)

       Det var denne detaljen jeg så at enkelte hunder hadde problem med. Antakelig skjedde det i flere tilfeller enn jeg greide å klistre til minnebrikka. Det som skjedde var at enkelte hunder ikke hadde kraft nok til et godt stem og falt helt ned på håndleddet . For det første ville det gjøre vondt i lengden, det ville heller ikke bli noe stem, ei heller et godt sprang. Hunden vil etter hvert vegre seg for å bruke sine kraftige lår- og ryggmuskler til et godt sprang når det gjør vondt når den lander. Hvorfor enkelte hunder har dette problemet skal jeg prøve å forklare seinere når jeg har diskutert dette med samarbeidspartnere som har mer greie på anatomien enn meg, men jeg tror at dette både kan skyldes arv og mangelfull trening.

Og det er her kløven kommer inn. Det må være klart at en styrking av hundens front vil bedre dette. En annen trening som kan tenkes å styrke hundens front og spesielt håndleddet, er å kjøre fort og spesielt i nedoverbakke, men da er faren for skader og overbelastning stor. Det beste, sånn jeg ser det, vil være å trene med kløv med varierende belastning i varierende terreng. Dette vil styrke spesielt støttemuskulaturen i forbeina.

Min 32kg tunge og veldig sterke alaskan husky Yeti, hadde en gjennomsnittspuls på  oppover en steinete sti på 221 bpm (slag pr. min). Dette tilsvarer ca 70% av beregnet makspuls. Dette er en balastnigssone som f.eks topp orienteringsløpere på internasjonalt nivå ligger på i 77% av total treningstid i løpet av året (fagsjef utholdenhetstrening i Olympiatoppen, Espen Tønnesen). I nedoverbakke på grusvei lå gjennomsnittspulsen på 189 bpm. Dette fordi det meste av belastningen lå på fronten som måtte holde igjen vekta av kløv og hund. Bakbeinsfrasparket var da «koblet ut» Altså en større belastning på fronten.

Hvor alvorlig dette problemet er, kan være vanskelig å si, men jeg tror det er godt representert i en skadestatistikken hvor diagnosen er «såre håndledd og skuldre» siden dette er gangartenes mottaksapparat. Det finnes også en alternativ treningsform for spann som jeg kommer tilbake til seinere 

Kløv bør være en viktig del av hundens fysiske trening

For 15 år siden pulsmålte jeg kaldblodshingsten Plugg for å finne ut hvor stor belastning det var for den å ha meg på ryggen. Det ble gjort på den måten at jeg leide den en runde på travbanen i skritt. Deretter skrittet den en ny runde med meg på ryggen. Pulsmåleren viste en differanse på 7 slag pr. minutt. Hadde den travet ville nok differansen ha vært betydelig større. Og enda større ville den vært om hesten hadde forsert en motbakke. 7 slag utgjør omtrent 3% av hestens makspuls.

   Nå var det på tide å måle hvor stor den tilsvarende belastningen er for hunden å bære en kløv av varierende belastning og i et varierende terreng. Til det valgte jeg å bruke Vidar, en middels trent alaskan husky på 11 år og hans makspuls er beregnet til ca 310 bpm. Jeg valgte spesielt Vidar fordi han ikke er spesielt frampå. På kommando tusler han bak meg uten stress eller mas om å få komme foran. Pulsen måles i bpm (slag pr. minutt)

  Vidar i skritt i flatt terreng med 0 kg på ryggen, puls 114 bpm

  Skritt i flatt terreng med 4 kg på ryggen, puls 126 bpm

  Skritt i motbakke med 0 kg på ryggen, puls 128 bpm

  Skritt nedover med 0 kg på ryggen, puls 111 bpm

  Skritt i motbakke med 4 kg på ryggen, puls 145 bpm

  Skritt nedover med 4 kg på ryggen, puls 123 bpm 

  Skritt opp på bratt, steinete sti med 4 kg på ryggen, puls 171 bpm 

Det er altså ganske bra samsvar med hestens og hundens pulsøkning under omtrent samme forhold i vekt hest/rytter og hund/kløv.

 Jobber videre med dette på flere hunder,og flere resultater og sammenlikninger kommer utover isommer

.........neste blogg omhandler hvorfor trening med kløv er så viktig. 

Hvor mye kan en hund bære ?

Hundeverdenen er full av myter og regler som er skapt ut av fantasien eller synsing med eller uten grunnlag i fakta. Enkelte av dem er en forenkling av diverse meninger, oppfatninger og halvfakta. Så er også regelen om at en hund kan bære inntil halvparten av sin kroppsvekt. Det kan den nok om den har endel trening, men her er det mange forhold som spiller inn. De vesentligste er: hundens treningsgrunnlag, turens lengde, stigning og fall, underlag, steinete stier og kratt som stadig tar borti kløven og temperaturen. At kløven er godt tilpasset hunden er et selvfølgelig krav, likeledes at den er pakket riktig og i god balanse. Jeg forutsetter at hunden føres i line dersom det oftest er båndtvang og at gangarten er skritt. Dersom den i tillegg går foran deg og trekker i lina kan det være en stor belastning av hunden som krever god trening før du kan dra på flere dagers tur.

Om hunden ikke har spesielt treningsgrunnlag, begynn forsiktig med ca. 10% av hundens vekt i kløven. Fyll så opp med noen lette klær for å få opp volumet på kløven, da vil det være lettere å balansere kløven og stille inn hevereima over kløvveskene slik at de ikke presser inn mot hundens overarmen og albuer. Dette kan over en viss tid skape slitasjesår.
Stapp ikke kløvveskene så de blir kulerunde, da ligger de dårlig på hundens rygg. Om du ikke har fått likevekt, juster med småstein ytterst i kløvveskene


...........neste blogg får du vite mer konkret hvordan vekten i kløven belaster hunden, kilo for kilo, oppover og nedover

Seleverkstedets åpningstider og kontaktinfo.

Det er dessverre umulig å komme inn på Seleverkstedets nettside fordi den har vært utsatt for hacking. Det forgår sikkerhetssøk nå for å finne årsaken og få siden på plass igjen. Inntil da oppdateres åpningstidene og diverse kontaktinfo på denne bloggen.
Se øverst til høyre på bloggsiden

TOGO hundekløv - hvilken størrelse skal jeg velge?

«Kom skal du se på en stor hund», sa en kunde en gang til meg. Jeg ble med han bort til bilen og utbrøt «den er da ikke stor, den er heller liten».

Stor, middels og liten er begrep som egentlig ikke sier noe som helst om størrelsen. Hvordan bestemmer vi så hvilken kløvstørrelse vi trenger på vår hund?

Først tar vi utgangspunkt i hundens albuer. Dette leddet er det øverste synlige leddet på hundens forbein, altså det hunden ligger på når den ligger i dekk-stilling. Måler vi fra albuen, over ryggen og ned til albuen på den andre siden, får vi et mål på kløvryggens lengde.

Er det så at kløven ikke skal falle lenger ned enn til albuen? Nei, dette er ikke noe absolutt krav, men bare en grei tommelfingerregel. En hund med stor bakkeklaring vil ikke ha problemer med å bevege seg i et terreng med stein og småbusker uten å sette seg fast, selv om kløven faller godt nedenfor albuen. Er hunden derimot lav, vil den ha større vanskeligheter med å komme seg fram i litt rufsete terreng. Kløven vil stadig komme borti steiner og småkratt.  Denne tommelfingerregelen er altså viktigere jo lavere hunden er.

Mellom to størrelser

Dersom albue - albue målet på hunden er mellom to størrelser, hva skal vi da velge? Skal kløven for det meste brukes til små turer, kan det være greit å ta den minste størrelsen. Er det derimot en hund som er godt trent, med en god bakkeklaring og vi skal bruke kløven på lengre turer, bør vi ta den største av disse to. Da sikrer vi å kunne utnytte hundens- og kløvens kapasitet fullt ut

........ Neste blogg om hvor mye en hund kan bære, og hvordan dette belaster hunden.

Hva er en kløv?

Ofte har jeg lurt på hva ordet kløv egentlig kommer av. Her en forklaring fra Wikipedia :     
Kløving er en transportform med gamle røtter. Den går ut på å bruke seletøyanordninger som legges over ryggen på et lastedyr. Lasten fordeles likt på begge sider av dyret, og det er dette lasset som kalles en kløv. Lasten kan bindes fast, legges i korger eller sekker, alt ettersom. I Norge var hesten det mest brukte kløvdyret, men både hund og geit er kjent. Ute i verden brukes også kameler, dromedarer, lamaer og esler.

Og nå er det igjen sesong for kløv. Seleverkstedet har produsert kløver fra 1981. Den mest kjente er TOGO-kløven som har vært med på utallige «Norge på langs» -turer. Denne kløven var enestående i sitt slag på begynnelsen av 80-tallet og Seleverkstedet har gått foran i utviklingen på de fleste områder· 
       
* Bruk av brystreim i stedet for komte.         
* Polstret rygg med vanntett celleskum.        
* 2 gjorder (fremre og bakre).         
* Hanefot med glideende og gjennomgående forbindelse til        brystreima.         
* Høye oppbygde lokk med 2 lommer.        
* 1000 denier belagt nylonduk og skinnforsterking.         
* 6 spenner som holder lokket godt sluttet om kløven.         
* 9 størrelser – eneste med «proffe» kløver til de små. 

«TOGO - to go» - et norsk kvalitetsprodukt som er mer enn bare solide sømmer.

......neste blogg om å velge størrelse

     

Gjennomgående band mellom
 brystreima og hanefoten

Glidende hanefot til feste av lina

Brystreima

Velkommen til ny blogg!

Velkommen til Seleverkstedets blogg. Her vil jeg skrive om hunder, trening, produkter og annet som opptar meg, samt dagsaktuelle saker fra hundeverden. Jeg vil også få plass til min store «hobby» gjennom 21 år - pulsmåling av hunder i trening og hvile og som et bilde av adferd og sykdom.
Ta også en titt på min gamle blogg på www.seleverkstedet.no om mange aktuelle saker. Fra Seleverkstedets facebook-side vil du, via linker, komme inn på Seleverkstedets blogg og - hjemmeside, hvor du kan finne mer stoff.
Bilder jeg tar fra løp, samlinger og andre hundeaktiviteter, vil bli lagt ut her og du er fri til å bruke disse bildene privat eller dele dem, men kun i sin originale versjon.
Om du finner denne siden interessant, så del den gjerne med dine venner.
- Men først litt om kløv og kløving med hund.